OM KITTEL! Kunstneren Chr. Kittilsen

Om Kittel

Tegneren
Maleren
Illustratøren
Serier
Postkort
Nissen
Naturverneren
Ornitologen
Kontakt/Linker
Hjem

KITTEL!

Kittel var som mange andre kunstnere: Han gjorde det som han ville mest!
Og det var å bo slik til, at han kunne følge med det som rørte seg i naturen!
Ikke minst å kunne benytte mye av sin tid i det fri, for å følge dyr og spesielt fugler gjennom årstidene!


  • OM KITTEL - LITT OM HANS LIV!
  • KITTEL'S SIGNATURER
  • KITTEL'S AVISARTIKLER
  • AVISARTIKLER - OM KITTEL
  • BYGDEUTSTILLINGEN I TINN AUSTBYGD SOMMEREN 2008


    OM KITTEL - LITT OM HANS LIV

    Kittel ble født 28.februar 1907 i Oslo. Studerte medisin i flere år – men så tok kunsten overhånd – noe mer medisin ble det ikke.

    Kittel giftet seg første gang med Lilleruth Hemsen. Hun var arkitekt og de bosatte seg etter hvert på Snarøya hvor de bygde hus.
    Kittel skriver i sitt fotoalbum om sitt hus på Snarøya i Bærum:
    ”Bygget i 1938. Arkitekt var Esben Poulsson. Tyskerne tok det i 1942”.

    Kittel kom til Gransherad under krigen i 1942 og grunnen var at han var med i det illegale arbeidet og fant det best å forlate hovedstaden og flytte til et roligere og mer anonymt sted.
    Han valgte Gransherad fordi hans slekt kom derfra. Han ville tilbake til sine forfedres dal hvor hans røtter var. Han fikk med seg staffeli og de viktigste sakene i sekken. Hans kjære flygel ble igjen på Snarøya og det var med stor sorg han måtte forlate dette fine instrument.

    I Gransherad bodde han først på Kåli men senere fant han sitt sted på Vetterled (-led av grind). Huset ble på begynt i 1945 – 1946 og Kittel hadde en stor evne til at der han bodde der var det også så lunt og koselig som bare Kittel kunne få det til. Han hadde en egen evne til at der han bodde, der var det så utrolig trivelig å være, med en fin atmosfære.

    I hans fotoalbum er det bilder fra Bjørndalen gård i Tuddal og han skriver følgende: ”Bestemors familie dro fra Bergsland i Gransherad i 1860. De skulle over til USA, men stoppet her, altså i Tuddal, slo seg til og bygget her”. Bildet er tatt ca 1944.

    Kittel måtte som kunstner ha en tid på Sørlandet og han valgte seg Vigmostad i Sør-Audnedal og bodde der et år (1958-1959). Det var hans trang til å oppleve dyre- og fuglelivet i denne landsdel som var viktig for han.

    Tilbake fra Sørlandet ville han flytte og han ba sine venner Åste og Hølje Tefre om å finne et nytt sted å bo til han. Men det måtte ikke være så langt unna, da han fortsatt vill bo der hans forfedre kom fra. Åste og Hølje søkte lenge etter et sted å bo for han, men det var vanskelig å få noe som kunne passe.
    Like før han kom hjem fra Vigmostad ga han beskjed til Åste og Hølje at nå hadde han avtalt at Boss skulle flytte for han så nå måtte de finne et sted! Åste, som kom fra Bergshaugen i Tinn, var godt kjent også her og da hun og Hølje tilfeldigvis stoppet, ved dengang Fjelljom ungdomsherberge i Austbygde, traff de tilfeldigvis Johannes Lurås som kom med lastebil. Han ble da spurt om han visste om noe sted Kittel kunne leie og han kunne fortelle at han mente at Gunnulf Miland på Rue hadde hatt en leieboer i eldhuset som nå var flyttet. Det var bare noen få skritt ned til Gunnulf, men han hadde bestemt seg for å ikke leie ut mer. Kittels navn ble nevnt og han spurte da om: ”Er det han Christian Kittilsen som tegner og skriver i Aftenposten?” noe som Åste og Hølje kunne bekrefte at det var det. ”Ja, da skal han få leie!” var da Gunnulf umiddelbare konklusjon. Det viste seg at den tidligere leieboer i eldhuset var ansatt i Aftenposten og at Gunnulf hadde gratisabonnement på avisen, og derav kjente han meget godt til ”Grane”, et av Kittels store arbeider.

    Det var under besøk hos Kittel at Kirsten og Boss Tischbein kom i kontakt med Gunhild og Gunnulf Miland, og Boss sa da til Gunnulf ”at hvis han skulle selge garden noen gang så ville han gjerne kjøpe!”. Gunnulf døde ikke lenge etter og da ingen av de nærmeste ikke slektningene ville overta garden ringte Gunhild til Boss og sa at nå kunne han få kjøpe den og han var ikke sen om å slå til! Og slik ble det at familien Tischbein kom til Austbygde.

    Etter at Boss overtok og odelstiden var tilbakelagt fikk Kittel tomt helt nord på garden og bygde et hus der. Dette huset var også bygd slik Kittel ønsket det, med blant annet et takvindu for at han skulle få lys ned i arbeidsværelset Plassen ble hetende Russtveit og var ferdig i 1966. Kittel giftet seg med Gunvor Bakka, opprinnelig fra Hovin, og de flyttet inn i det nye huset. Igjen et hus med ”sjel og sjarm”!
    Kittel ble syk på slutten, og da han tidligere hadde studert medisin visste han at nå gikk det mot slutten. Han kastet medisinen han fikk, med det argumentet at nå fikk naturen gå sin gang. Kittel døde 25.mai 1977 – han ble 70 år gammel.

    Naturmennesket: Kittel store kall og interesser var naturen, fugler først og fremst, men ikke minst dyr og blomster i norsk fjellfauna.

    Venner: Kittel hadde mange venner, og hans nærmeste venner var vel Åste og Hølje Tefre, Ingebjørg og Einar Østby og Kirsten og Boss Tischbein.
    Kirsten kjente Kittel allerede fra studietiden og hadde kontakt med han siden den gang. Kirsten og Boss var ofte på besøk hos Kittel på Vetterled i Gransherad og siden i Austbygde.
    Åste, f. Berge, og Hølje Tefre bodde i Gransherad, Hølje er dessverre borte, men Åste er fortsatt i full vigør. Kittel satte særdeles stor pris på Hølje og en gang sa han: ”Du og jeg har ingen brødre, men du er min bror i ånden”. Det var flott sagt. De tilbrakte da mye tid sammen, og da begge var glad i naturen så var de da også mye ute i skog og mark og ikke minst i fjellet. Ikke minst forteller både foto og Kittels arbeider fra spesielt Grendalen, en av Hølje`s setre overfor Krokan, at dette var et sted som Kittel trivdes og satte stor pris på.

    Så alltid ned: Kittel gjorde ikke som andre mennesker. Hans store interesse var dyr, blomster, fugler og alt annet som rørte seg og som vokste på bakken.
    Derfor gjorde han ikke som andre mennesker som så seg rundt når de gikk på fjellet eller i skog og mark. Kittel i derimot så alltid ned i bakken – så hva som rørte seg, på blomster og hva som ellers kunne ligge på bakken. Ikke minst fargene var han opptatt av. En gang han var i Grendalen overfor Krokan var han ute og gikk tur og observerte som ofte ellers. Plutselig ble han oppmerksom på lyder rundt seg, snøfting, og da ha så opp var han midt i en reinsflokk med dyr på alle kanter og så nære at han lurte på om han måtte få seg en kjepp for å holde de unna.

    Musikk: Kittel var meget musikalsk. Han måtte med sorg forlate sitt flygel på Snarøya under krigen, men han spilte mange instrumenter. Hans interesse for klassisks musikk var den samme som for Boss og de hørte mye på mange komponister og diskuterte. Kittel hadde mange spolebånd med klassisk musikk som utgjorde mange timer!
    Presten: Presten i Gransherad, Kristoffer Ørjavik, kom en dag på besøk til Kittel på Vetterled. Da presten kom gikk han forbi vinduet hvor Kittel satt å så ned på han. De så på hverandre, presten gikk rundt huset og banket på. Kittel var ikke videre religiøs, han kjente da ikke presten og åpnet ikke. Presten banket på for andre gang, men Kittel åpnet ikke. Kittel tenkte at hvis han banker en gang til så skal jeg åpne. Men, presten visste jo at Kittel hadde sett han, og banket ikke flere ganger. Presten gikk rundt huset, så opp på Kittel, Kittel så ned på han – og presten gikk.
    Kittel hadde egentlig litt vondt av denne episoden og senere ble presten og Kittel gode venner, de hadde mange sammenfallende interesser, blant annet musikk og kunst og hadde mye hygge sammen. Ørjavik ble senere sogneprest i Valdres.

    Johan postmann: Kittel hadde sine tidsfrister når materiell skulle være i avis eller hos trykkeriet og han var ikke alltid tidlig ute! Det var langt til posthuset i Gransherad den gang og han måtte benytte apostlenes hester slik det dengang var, men han hadde Johan som ofte tok med seg posten. Johan oppdaget stadig at Kittel i hastverket ikke hadde ”læst brevet”, dvs. limt igjen brevet. En gang Kittel kom med brev han skulle sende med Johan spurte Johan: ”Har du læst brevet?” hvorpå Kittel svarte: ”Jeg har da vel for f.... lest brevet, det er jo jeg som har skrevet det!” . Kittel hadde moro av denne ”språk”-episoden.

    Til toppen av siden--


    KITTEL'S SIGNATURER

    Da Kittel's arbeider er blitt samlerobjekter vies hans signaturer naturligvis også stor interesse.
    Signaturene har kanskje utviklet seg mer enn det som ofte er vanlig, men ikke minst så viser den en viss sammenheng med også utviklingen som tegner og hvordan denne har endret seg gjennom årene.

    "ck":
    Denne signaturen brukte han på slutten av 1930 og noe ut på 1940.
    Brukt blant annet på postkort og illustrasjoner.
    .
    .
    .
    .
    .
    .
    .

    "ckittilsen":
    Brukt blant annet på postkort.
    .
    .
    .
    .
    .
    .

    "Chr. Kittilsen":
    Brukt blant annet på postkort.
    .
    .
    .
    .

    "C.K":
    Denne signaturen var lite benyttet.
    .
    .
    .
    .
    .
    .

    "CHR.K.":
    Den mest benyttede signatur som han benyttet frem til han døde.
    Denne går igjen på svært mange av hans malerier, skisser, tegninger, illustrasjoner, m.m.
    Også brukt på postkort.
    .
    .
    .
    .

    "PARUS":
    Dette var en signatur han ofte benyttet i avisene og PARUS er latin og oversettes med KJØTTMEISEN.
    Nok et uttrykk for hans interesse for onitologien.
    Hans mange innlegg i aviser om dyr ble som oftest undertegnet med denne. Også en del av hans dyre- og fugletegninger i forbindelse med avisartikler ble signert med PARUS.
    .
    .

    Til toppen av siden--


    KITTEL'S AVISARTIKLER

    Kittel skrev en rekke artikler om fugler og dyr i naturen og når man leser disse artiklene forstår man Kittel's kjærlighet til naturen - den er endeløs.
    Han skildrer naturen på en egen måte, han lever seg inn i den og på den måten så føler leseren seg også i pakt med naturen.
    Artiklene sto i lokalavisene der han bodde, men også i hovedstadavisene.
    Han hadde en rekke artikler i Morgenbladet i det som het "NATURSPALTEN".

    Men han gikk heller ikke av veien for en diskusjon i avisene på helt andre områder, enten det kunne være relegion eller forsvarsspørsmål.

    Hans avisartikler ble alltid signert "PARUS".

    Til toppen av siden--


    AVISARTIKLER - OM KITTEL.

    Det er mange interjuver med Kittel. Her er noen:

    ”DYR ER FØDT UTEN ONDSKAP” sier Chr. Kittilsen.
    Interjuv i Morgenbladet 16/9-1957.

    Han forlot byen for å søke tilbake til naturen. Når et presumptivt velbegavet menneske, som all sin tid har gått for å være normal, efter seks års studier ved Kongelig Frederiks gir medisin og hvit kittel på båten og i stedet griper tegneblyant og malerpensel og gir seg kunsten i vold, da ryster besindige besteborgere på hodet.
    Når så den samme mann til slutt både forlater karriere og lystig liv blant tigerstadens kunstnerkolleger og drar til noe så gudsforlatt som fjellheiene ved Tinnoset, da er det ikke mer å si om den saken. En sånn kar må jo være gal.
    Vel, la hoben tro hva den vil, tenkte Chr. Kittilsen. Hensikten med livet kan umulig være å henge i stroppen fra 9 til 16, med Frognerparken som eneste oase i en trykkende stenørken. På Tinnoset vil jeg bo….

    Artikkelen er lang, dette var kun innledningen

    "AUSTBYGDE HAR EN AV LANDETS STØRSTE SAMLINGER AV FUGLELÅTER PÅ LYDBÅND!"
    Interjuv i Varden 28/8-1961.
    - Nei, kall meg ikke ornitolog eller botaniker. Jeg er ren amatør, og ordet amatør rummer det latinske navnet AMARE, som betyr å elske. Jeg "lider" av lykkelig kjærlighet til naturen, og ønsker at minst mulig der skal være meg ukjent.
    Men, det er et uhyre lerret og man burde ha mange liv for å overkomme det aller vesentligste. Nå har jeg holdt på siden jeg var en neve stor, gått på jakt med kikkert og flora, og de vanlige dyr og de vanlige plantene er jeg fortrolig med. Det er derfor meget lett å oppdage det som er ualminnelig; det som skiller seg ut fra det normale, det være seg fugl, en fuglelåt eller en plante. En ny fuglelåt og ører og syn skjepes, og spenningen ved jakten når sin ytterste grense, sier Chr. Kittilsen til Varden.
    I Austbygde har man en av landets største samlinger av fuglelåter på lydbånd. Hele 11 lydbånd, eller flere kilometer er fylt av vårens og sommerens herlige toner fra kysten, skogen og fjellviddene i Tinn. Det er veldig tålmodighetsarbeide som ligger bak dette, og hvor mange netter, uker eller måneder med kikkert og opptagerutstyr tegneren, maleren, ornitologen og botanikeren Chr. kittilsen har bak seg, har han ikke tall på. Mer kommer!

    Til toppen av siden--


    BYGDEUTSTILLINGEN I TINN AUSTBYGD SOMMEREN 2008

    I mange år har Austbygde Utviklingslag arrangert en bygdeutstilling i Austbygde hvor det er salg av brukskunst og hvor det også hvert år er et hovedtema.
    Sommeren 2008 er det Kittel som æres med å være hovedtema og hvor hans arbeider ble utstillt.
    Utstillingen var fra 5. juli og frem til 9. august.

    Her er noen bilder fra utstillingen:

    I forbindelse med utstillingen ble det trykket opp utstilingsmateriell over hans arbeider.
    Her er de forskjellige plakatene som ble trykket i størrelsen 80 x 100 cm.
    OM KITTEL 1!
    OM KITTEL 2!
    NATURVERNEREN!
    ORNITOLOGEN!
    TEGNEREN!
    POSTKORTTEGNEREN!
    ILLUSTRATØREN!
    ILLUSTRATØREN 2!
    SERIETEGNEREN!
    NISSEN!

    Til toppen av siden--

  • Sende e-mail? Send til: post(at)tischbein.no